Vi presenterer Liv Vogt Johansen, som har hatt hjortehund siden 1977, og siden da har vært en aktiv oppdretter og utstiller.

 

 

Hvordan ble du kjent med Skotsk Hjortehund som rase?

Like før jeg skulle flytte til USA i 1976 var jeg ute på en Marina nær Oslo. Der kom det ruslende bort til meg en stor grå hund, som så på meg med et blikk som fikk meg helt til å smelte. Den hilste meget forsiktig og vennlig for så å forsvinne. Det var noe ved denne hunden som rørte meg helt inn i hjertet og da det ikke var noen eier med, tenkte jeg at dette måtte være en ulvehund og at en slik vil jeg ha når vi flyttet inn i vårt hus i Seattle.

Da jeg så skulle vise min mann hvordan en ulvehund så ut fra bilder i en hundebok, var den ikke lik den hunden jeg hadde forelsket meg i. Fortvilet bladde jeg videre og kom til ”min” hund og der sto det Scottish Deerhound.

 

Når fikk du din første Hjortehund? Var det en spesiell grunn til at du valgte akkurat denne rasen?

Etter mye søken fant jeg en hjortehundoppdretter Rusty Kingery, Kennel Benachie. Vi fikk komme og hilse på hennes hunder og enda mer forelsket ble jeg. Det var noe med deres styrke, bevegelser, vennlighet og ro som fasinerte meg. Valper var det ingen av for øyeblikket på vestkysten, men hun lovet å kontakte meg så snart det ble født noen. Våren 1977 ringte hun og fortalte om en tispe som var 2 år og skulle omplasseres da familien skulle flytte. Hun hadde fin stamtavle (jeg visste ikke hva det var den gang), men hun hadde brukket en tå så det var ingen utstillingshund. ”Det gjør ingen ting for jeg skal aldri stille ut!”, sa jeg. Vi reiste og hilste på Benachie’s Foxy Lady og hun ble med oss hjem.

Hvilke kvaliteter setter du pris på hos hjortehunden?

Meget viktig er rasens rolige verdighet, vennlighet og gode psyke. Man behøver aldri å være redd når noen kommer bort og klapper ens hund, enten det er barn eller voksne, den er så trygg på seg selv. Den er stille og rolig inne, elsker å være din turkamerat men maser ikke på å komme ut. Har den fått sin dagelige tur er den fornøyd. Hunden har ingen spesiell røyteperiode, den mister sitt hår som oss når den blir gredd.

Du har et kennelnavn –Troon-er det en historie bak navnet?

Min amerikanske mann var en meget god golfer og kom frem med en bok om golfbaner i Skottland. Jeg vill ha et kort og enkelt navn og da ble det Troon. Banen heter nå Royal Troon og ligger på vestkysten ikke så langt fra Glasgow.

Hvor mange valpekull har du hatt?

Jeg er ingen storoppdretter og har for det meste hatt valpekull når jeg har en tispe der jeg vil beholde en valp selv. Jeg har derfor ikke hatt flere enn 10 kull i de årene jeg har holdt på. Tre av mine kull har vært med frossen sæd. To av dem var fra flotte hunder som hadde gått bort for flere år siden og ett fra en kjempefin hund i England.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Hva har du lagt vekt på ved valg av hannhund til parringen?

Jeg må like hannen som type og at den kan tilføre min tispe noe jeg vil forbedre. Bevegelser er også meget viktig. En Hjortehund skal ha det ”seige” lange flytende kraftfulle steget som gjør at det ser lett og uanstrengt ut å bevege seg enten det er i utstillingsringen eller i skog og mark. Jeg studerer stamtavler, finner utom det er helseproblemer i linjen og om han har et bra gemytt. Jeg konferer også med andre og liker å høre deres meninger og til slutt er det en slags magefølelse som avgjør.

Hvor viktig er det at hjortehundens opprinnelige egenskaper bevares?        

I våre dager er ikke lenger jakt med hunder lov, så det som før i tiden var noe av det viktigste, er for meg ikke det jeg prioriterer, men man må likevel opprettholde fart og styrke som de får ved løping i skog og mark. Stor viktighet er det også å beholde det gode gemyttet. Den skal utstråle mildhet og verdighet, være rolig godmodig og aldri aggressiv.

Jeg er også meget opptatt av rasens utseende, som til nå har holdt seg så å si uforandret siden den stiltes ut for første gang i 1891. Dagens trend med meget kort mørk pels over det hele bekymrer meg og jeg ber alle, dommere, oppdretter og eiere, å lese standarden der det bl.a. står at pelsen på kroppen skal være stri og fra 7-10 cm, men den skal ha myk pels på brystet og buken og i ansiktet med øyenbryn og skjegg, den skal ha en man osv.

 

 

Hvor mange utstillingschampioner har du hatt?

I de 10 kullene jeg har hatt er det 32 UCh. Så har jeg hatt tatt inn 3 hunder fra England (Coronilla Troon, Clovaird Beech og Pyefleet Hotspur), 1 fra USA (Jaraluv Karaoke) og en fra Brit Sørum (Magic Hunter’s Ray of Sunshine), som alle har blitt UCh. Det blir til sammen 37.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Hvilken Hjortehund er din favoritt gjennom tidene?

Det er mange hunder som har gjort inntrykk på meg, så en er spesielt umulig å ta frem. Av mine egne må jeg nevne Coronilla Troon som ligger bak alle mine kull, utenom Sunshines. Fra Coronilla er det en direkte linje til min ”Ennie”, som hun er tipp-tipp oldemor til.

Jaraluv Karaoke var meget spesiell for meg. Jeg sendte valpen Troon Sunny Brook til mine venner Ray og Jana Brinlee i USA og da hun fikk 12 valper, reiste jeg over og plukket ut ”Karrie”. Hun var en vakker hund både utvendig og innvendig og ga meg 12 valper der 11 ble UCh. Hennes søster som Brinlees beholdt, Jaraluv Keep The Faith, vant Spesialen i USA 3 ganger på rad, noe som fremdeles ingen andre har gjort. Datteren Jaraluv Ouija var en skjønnhet som vant utrolig mye og endte opp et år som beste Hound og nr.6 på listen av mestvinnende i USA. Troon Shadow of a Doubt er, sammen med Silver Shadow, to av de jeg anser som de beste av mitt oppdrett. Et par andre hunder som er blant mine favoritter er Baylind Ingeborg og Gentom Peacemaker.

 

 

 

 

 

 

                                                             

 

Spesielle råd til folk som vurderer å skaffe seg en så stor rase som Hjorthehund?

Om man tenker på å kjøpe en Hjortehund, må du ha god plass inne og ute og være oppmerksom på at denne rasen er meget menneskekjær og vil være sammen med sin familie. Den er absolutt ingen kennelhund. Den krever en god tur hver dag og masser av kjærlighet. Den er ingen vakthund, men kan virke skremmende på fremmede bare ved sin størrelse.

Skal du ha en hund til lydighet eller agility passer den heller ikke, men den er lærenem og meget klok, tålmodig med barn og går meget godt sammen med andre dyr. Den elsker å løpe fritt. Den krever litt pelsstell, men ikke så mye som de fleste andre raser med litt lengde på pelsen. Om den får være en del av ditt liv har du den beste venn du kan få.

Er det en opplevelse med Hjortehunder du husker spesielt godt? En historie du aldri glemmer?

Etter så mange år med Hjortehund har jeg selvsagt mange gode minner. En glemmer aldri sine valpefødsler, den gang man ble gruppevinner eller BIS eller for første gang, Årets Mynde eller sin første ”hjemmelagde” UCh. Man møter utrolig mange hyggelige folk på Hjortehundspesialer og utstillinger rundt om i verden og man får venner for livet.

Det var også en spesiell opplevelse å få tildelt NKKs Oppdretterpris på Lillestrøm i 2014 for mitt oppdrett av Hjortehund.

 

Av historier husker jeg spesielt da jeg hadde flyttet fra Drøbak til Drammen og bare hadde ”Mini” og ”Sunshine”. Jeg hadde besøk av venner og jeg viste rundt fra nederste til øverste etasje. Etter en stund da vi satt ved kaffebordet så vi bare Mini og vi ropte og lette etter Sunshine ute og inne. Ikke ett pip. Noen tok bilen og kjørte litt inn i skogen og vi andre fortsatte med rop og leting. Til slutt da jeg var sikker på å aldri få se henne igjen tok jeg en siste runde i huset og da jeg åpnet døren til loftet var det en søvnig jente som gløttet på øynene, reiste seg , gjespet og så svært så fornøyd ut . Endelig hadde hun fått vært i fred en stund!

De to hadde et spesielt forhold og da Sunshine hadde sitt kull og familien til Jan kom for å se på valpene, stilte Mini seg som en bom foran valperommet. Hele hennes kroppsspråk fortalte oss at hun passet på Sunshine og hennes barn, hit men ikke lenger!!